Papirbasert privatarkivmateriale er en stor og viktig, men utfordrende materialgruppe å digitalisere. Mange ABM-institusjoner har slikt materiale, og det kommer til å være en viktig materialkategori i mange tiår framover.
Nasjonalbiblioteket har til nå digitalisert utvalgte dokumenter fra egen samling av dette materialet, der produksjonsløypa har vært utviklet med utgangspunkt i en egenutviklet katalog. I tillegg har vi en pågående aktivitet med digitalisering av arkivmateriale fra Nasjonalarkivet. Til nå har vi i denne løypa digitalisert mer enn 20 millioner sider med arkivmateriale, blant annet branntakstprotokoller og hovedregisterkort fra store deler av landet. Vi jobber nå med digitalisering av Landssvikarkivet, som kommer til å ta flere år å digitalisere.
Digitalisering av privatarkivmateriale på papir fra andre ABM-institusjoner er noe Nasjonalbiblioteket skal tilby. Men oppgaven er stor. Det er enorme mengder av denne typen materiale, og det er mange problemstillinger knyttet til hva NB skal kunne tilby, hvordan prioriteringen skal skje og på hvilken måte digitaliseringen skal foretas.
Mot slutten av 2026 starter prosessen med å finne ut hvilken digitaliseringsløype NB skal tilby på dette området. I tillegg til å diskutere saken i Rådgivende utvalg for kulturarvdigitalisering, vil det være naturlig å få innspill fra sentrale aktører på feltet, som Arkivforbundet, Museumsforbundet, Privatarkivnettverket og Nasjonalarkivet.
Når det etterhvert er landet hvordan digitaliseringen skal foregå må tekniske løyper og systemer på plass før man kan begynne å inngå avtaler om materiale som skal digitaliseres. Det er sannsynlig at oppstart i ny løype ikke vil skje noe tidligere enn 2028.