På oppdrag fra Storting og Regjering har Nasjonalbiblioteket oppskalert digitaliseringsaktivitetene i Mo i Rana. Vi skal bidra til bevaring og enklere tilgjengeliggjøring av kulturarven i ABM-institusjonene i Norge.

I 2019 ble budsjettet til Nasjonalbiblioteket styrket for å kunne digitalisere AV-materiale fra ABM-institusjoner. I statsbudsjettet for 2020 er dette fulgt opp med en ekstra bevilgning på 87,2 millioner for å bygge ut kapasiteten. Dette er ikke bare en kapasitetsutvidelse for Nasjonalbiblioteket, men representerer også et utvidet samfunnsoppdrag siden kulturarvdokumenter fra hele ABM-området inngår.

Materialet som skal digitaliseres befinner seg i mange hundre institusjoner spredt over hele landet. Mengdene er store og digitaliseringen vil ta flere tiår å gjennomføre. Institusjonene som forvalter dette innholdet eies både av stat, kommune og private stiftelser. Dokumenter fra arkiv, bibliotek og museum skal i årene framover passere forbi skannerne i Nasjonalbiblioteket, og resultatet av denne prosessen sikrer evig bevaring og bedre tilgang til dette kulturarvmaterialet.

Prosessen er kompleks og strekker seg fra å inngå avtale med eierinstitusjon, gjennom forarbeid, registrering og pakking, til transport og mottak, klargjøring og digitalisering, etterbehandling og lagring, og tilslutt blir det analoge materialet returnert eller bevart i Nasjonalbiblioteket.

Nasjonalbiblioteket har derfor etablert Senter for kulturarvdigitalisering. Senteret skal sørge for en god kontakt og dialog mellom ABM-institusjonene i Norge og Nasjonalbiblioteket. De skal sørge for at digitaliseringskapasiteten som bygges opp i regi av Nasjonalbiblioteket brukes slik at digitaliseringstakten øker både for egne samlinger, og for materiale som befinner seg i arkiver, biblioteker og museer.

I tillegg vil Nasjonalbiblioteket oppnevne et rådgivende organ “Rådgivende utvalg for kulturarvdigitalisering” bestående av ledere fra institusjoner som er i målgruppen for å få samlinger digitalisert av Nasjonalbiblioteket.