Metadata – data om data

Nasjonalbiblioteket kommer ikke til å produsere metadata på innholdet i det materialet som kommer til digitalisering fra ABM-institusjonene.

Kun teknisk metadata
I forbindelse med digitaliseringsprosessen må noe teknisk metadata legges på. For å sikre identifiseringen av materialet må det legges på en unik identifikator til objektene som skal kunne knyttes til oversikten over samlingen som vi har mottatt fra dere i forkant.

Les mer om forarbeid: Hvordan komme i gang med digitalisering av en samling?

Nasjonalbiblioteket kommer ikke til å produsere metadata om innholdet på objektene som skal digitaliseres. Hva dokumentene handler om, hvem som har laget innholdet, hva som er på bildene, hvem som spiller på en musikkinnspilling osv. må hver enkelt eierinstitusjon legge på selv.

To utfordringer på lengre sikt
Selv om vi i digitaliseringsprosessen ikke vil produsere metadata, må vi i nasjonalbibliotekets systemer ha nok informasjon til at vi kan hente ut ei fil fra vårt digitale sikringsmagasin. Til å begynne med vil uthenting være avhengig av den unike identifikatoren det aktuelle objektet ble tilegnet før digitalisering.

På lengre sikt vil vi trolig ønske å ha nok informasjon i våre systemer til at vi kan finne fram i materialet også i de de tilfellene der den unike identifikatoren ikke lenger er kjent. Slik informasjon kan for eksempel være tittel på en utgivelse, navn på en opphavsperson eller utøveren på et folkemusikkopptak.

Tilgang på tvers av sektorer
I dag er ABM-feltet sektordelt når det kommer til formidling og tilgjengeliggjøring av materiale. Arkivene bruker ofte Digitalt arkiv, museene bruker Digitalt museum og bibliotekene har sine tjenester. Samtidig er mye av materialet som formidles overlappende, for eksempel kan ulike foto fra samme fotosamling havne i de ulike tjenestene. Det betyr at brukerne ofte må benytte flere tjenester for å se helheten.

Sammen med gode krefter innen hele ABM-feltet må vi jobbe med å utvikle bedre muligheter for tilgang til materiale på tvers av tjenester og systemer som er sektorspesifikke. Ved å samarbeide om metadata, og i mest mulig grad satse på felles standarder, vil det på lang sikt være mulig å gjøre materiale tilgjengelig for brukere på tvers av sektorer.