Det fotografiske materialet Nasjonalbiblioteket jobber med deles gjerne inn i to kategorier: positiver og negativer. Innenfor hver kategori skilles det mellom størrelser, formater og materialtyper. Hvilke metoder og utstyr som benyttes for å digitalisere bestemmes blant annet av disse, i tillegg til samlingenes omfang og tilstand.

Digitaliseringsutstyret vi benytter oss av er spesielt utviklet for å håndtere store mengder fotografisk materiale, samt det vide spennet av formater en samling kan bestå av. Formatene innehar også forskjellige mengder med bildeinformasjon og krever derfor digitaliseringsmetoder som samsvarer med standardene og anbefalingene Nasjonalbiblioteket støtter seg til.

Tre ulike digitaliseringsløyper

Etter mange års arbeid med fotografisk materiale har vi utarbeidet tre ulike digitaliseringsløyper for å imøtekomme kravene.

  1. Papirpositiver digitaliseres normalt sett av en linjeskanner hvis objektets tilstand tillater det. Dette er en delvis automatisert løype hvor både for- og bakside skannes samtidig.
  2. Forskjellige filmformater som f.eks. 35mm og 120mm avfotograferes eller skannes ved hjelp av kamerabaserte løsninger eller linjeskannere.
  3. Skjørt material som f.eks. glassplater, samt papirpositiver og film i dårlig forfatning, vil avfotograferes manuelt med en tradisjonell kamerarigg. I tillegg vil noen spesielle formater som blant annet 127mm og 4×5″ digitaliseres i denne løypen.

Kvalitetssikring

Digitaliseringsutstyret analyseres og evalueres jevnlig for å sikre at det fungerer optimalt og oppnår ønsket bildekvalitet. Momenter som toneskala, oppløsning, støy, hvitbalanse og fargegjengivelse testes og sammenlignes med Fadgi-standarden. Det tas i tillegg daglige stikkprøver av alt digitalisert materiale som våre fototeknikere kontrollerer og kvalitetssikrer før bevaring.