Spørreskjemaet som ble sendt ut til institusjonene ble utviklet i samarbeid med det nasjonale fotonettverket. Det ble spurt detaljer om hver enkelt formattype som finnes i samlingene, dette for å få kunnskap som kan brukes i planlegging av fotobevaringsarbeidet framover.

Svarene som kom inn fra ABM-institusjonene, indikerer at det totalt finnes 120 millioner foto hos disse. Dette fordeler seg på 51 millioner bilder hos de som har svart, over 46 millioner bilder hos Nasjonalarkivet/Nasjonalbiblioteket/NTB og i underkant av 20 millioner bilder i institusjoner som ikke har svart på kartleggingen.

De 51 millioner fotoene som ble rapportert i kartleggingen viser en stor variasjon mellom de ulike formattypene som finnes. Tallmessig er de største kategoriene 35mm negativer i striper (17 mill. foto) og 120-negativer i striper (8,7 mill. foto).

Ut fra antallet foto i de ulike kategoriene er det gjort et estimat på hvor mange digitaliseringsårsverk de 51 millioner bildene representerer. Det er da bare regnet selve digitaliseringen, ikke for- og etterarbeid.

Totalestimatet tilsier at det vil kreves over 1200 årsverk for disse 51 millioner bildene, gitt at alt skal digitaliseres. 35mm i striper er det formatet som er mest ressurskrevende med 243 årsverk, mens negativ glass havner på andreplass med 198 årsverk.

Noe materiale i ABM-institusjonene er allerede digitalisert, men det hefter stor usikkerhet rundt dette, bl.a. fordi mye av digitaliseringen ikke er gjort i god nok kvalitet. Vi har bl.a. derfor valgt å ikke vektlegge dette i vurderingen av tallene.

Hvis fotoene som ikke er rapportert fordeler seg på samme måte som de som inngår i kartleggingen, vil det ta over 300 år å digitalisere alt materialet. Dette gitt det utstyret, den bemanningen og den produksjonshastigheten NB har i dag.

I kartleggingen har institusjonene angitt digitaliseringsprioritet for vel 60% av det rapporterte materialet. De to høyest prioriterte kategoriene vil kreve i overkant av 300 årsverk, noe som vil ta 34 år med dagens rammebetingelser. Hvis vi igjen antar at materialet som ikke er rapportert fordeler seg på samme måte, vil det si 78 år med digitalisering for å komme i mål med det høyest prioriterte materialet. En stor andel av materialet i institusjonene er imidlertid uprioritert, dette fordi disse samlingene ikke er gjennomgått. Trolig vil gjennomgang ute i institusjonene bety at mer materiale får høy prioritet, noe som gjør at både antall år og antall årsverk øker.

Så store tall, både i årsverk og år, tilsier at det er viktig å ha fokus på effektivisering. For noen formater vil effektivisering trolig bety en forbedring av metadatahåndtering og mer effektiv logistikk. For andre formater vil det kunne utvikles nye og mer effektive måter å gjøre selve digitaliseringen på. I tillegg er arbeidet med systemutvikling og samarbeid mellom aktuelle parter i arkiv og museumssektoren essensielt for å kunne løse oppgaven med å digitalisere den norske fotografiske kulturarven innen en overkommelig tidshorisont. 

Hele rapporten med resultatene fra kartleggingen finner du her: