Digitalisering av tidsskrift

Nasjonalbiblioteket skal digitalisere over en halv million årganger av det vi kaller periodika, det som ofte betegnes som blad, tidsskrifter, årbøker osv. Dette er et komplisert materiale, så vi kommer til å bruke mange, mange år på jobben.

Tidsskrift under digitalisering

Rigmor Sjøvoll i Senter for kulturarvdigitalisering tenker langsiktig i forhold til tidsskriftdigitaliseringen. Med dagens tempo vil det trolig gå minst 15 år før alle periodiske publikasjoner har passert skannerne i Nasjonalbiblioteket. Det er like lang tid som det tok å digitalisere de norske bøkene.

– Imidlertid har vi en prioriteringskø, den kan det være nyttig å vite for alle som ønsker «sitt» tidsskrift digitalisert, sier Sjøvoll.

Rigmor Sjøvoll inngår avtaler og prioriterer tidsskrift til digitalisering

Prioriteringen er ganske enkel. Øverst i køen legges de utgivelsene som noen har rettigheter til, og som ønskes tilgjengeliggjort for flest mulig. Dette kan for eksempel være et tidsskrift utgitt av et historielag, der laget vil at alle skal få tilgang til heftene via Nasjonalbibliotekets tjeneste på nb.no.

Deretter tar vi alt det andre materialet i NBs samlinger, nye hefter kommet inn via pliktavleveringen, eller gamle hefter vi henter fram fra våre magasiner.

­- Vi inngår avtaler med utgiverne i forhold til de prioriterte tidsskriftene. Der reguleres blant annet hvor nye hefter av en tittel som kan åpnes for påsyn og fritekstsøk. Det er vanlig at de siste numrene eller de siste årgangene bare blir tilgjengelig for forskning og dokumentasjon, mens hefter som er et par år gamle åpnes for alle, sier Sjøvoll.

Hvis noen ønsker «sitt» tidsskrift digitalisert, er det bare å ta kontakt med NB. Det enkleste er å bruke mailadressen kulturarv@nb.no. Vi trenger opplysninger om tidsskrifttittelen (navn, ISSN, når utgitt osv) og kontaktperson i forhold til avtale. Deretter inngår vi avtale og henter fram det vi har av tittelen i våre magasin.

­- Av og til mangler vi enkelthefter eller årganger av en tittel. Da spør vi gjerne utgiver om de har noen ekstra eksemplarer liggende som vi kan få, eller om vi kan få låne arkiveksemplaret deres til digitalisering. Vi returnerer selvsagt dette etter digitaliseringen, sier Sjøvoll.

Spelemannsbladet er lånt inn fra utgiver for digitalisering

Sjøvoll presiserer at det godt kan ta noen måneder fra en avtale inngås til det ferdige resultatet kan søkes opp på nb.no. Heftene skal først hentes fram, så er det litt forskjellige digitaliseringsløyper for ulike formater, deretter skal filene behandles slik at de kan legges ut søkbare på nettet.