Landssvikarkivet skal digitaliseres

Nasjonalbiblioteket har fått oppdraget med å digitalisere landssvikarkivet, som er et av de største arkivene som oppbevares i Arkivverket. Arbeidet med digitaliseringen er i oppstartsfasen og er anslått å ville ta opptil flere år.

Ødeleggelser etter kampene ved Narvafronten i 1944. Her er Narva by etter et angrep. Foto: Arkivverket, foto tilhørende landssviksak, domsnummer 2506, Oslo Politikammer.

Etter digitalisering vil arkivet bli lagret i Arkivverkets nye fjellhall som er samlokalisert med Nasjonalbiblioteket i fjellanlegget i Mo i Rana.

Hele det omfattende landssvikarkivet på til sammen 90 000 saker skal digitaliseres. Det innebærer at du i fremtiden vil kunne studere dette materialet fra egen stue, i stedet for å reise til lesesalen i Oslo.

Svært etterspurt
Arkivverket skriver i sin pressemelding at innsyn i landssvikarkivet står for en stor andel av arkivverkets brukerbetjening i Oslo og interessen for materialet er stor. I tillegg til pågang fra forskere, forfattere og historikere kommer 90 % av forespørslene fra vanlige folk som vil vite noe om slekten sin.

– Landssvikarkivet har en særegen interesse for landets historie. Det belyser krigen, okkupasjonstiden og enkeltskjebner. Nå blir dette unike kildematerialet enklere tilgjengelig for både forskere og den vanlige borger. Det gir muligheter for mer forskning, og en dypere forståelse for landssvikoppgjøret nasjonalt. Dette er den største og mest omfattende digitaliseringen av krigskilder Arkivverket noensinne har gjort, sier riksarkivar Inga Bolstad.

Mange landssviksaker er i svært dårlig stand på grunn av dårlig papirkvalitet, og fordi de i mange tiår ble oppbevart svært kummerlig, blant annet på loftet på Victoria terrasse i Oslo.

– I tillegg til at folk nå slipper å reise til Oslo for å se arkivet, bidrar digitaliseringen til mindre slitasje på dokumentene og trygg oppbevaring for all fremtid, legger Bolstad til.